lørdag 20. desember 2008

Postkort


Julen er ikke bare høytiden for ribbe og julegaver, men også kort.
Gode gamle postkort. I hele desember dukker det opp julekort fra fjerne venner og slektninger. Det er jo hyggelig å vite at de fortsatt lever, selvom jeg aldri tar meg bryet med å sende julekort til dem.
Men reisekort derimot, det er moro. Det er noe spennende ved å lese den lille hilsen bak på kortet og se på hva nå enn motivet er. Riktig koselig. Og det gir, i hvert fall meg, en lyst til å dra ditt.
Kort fra familie er jo alltid trivelig, men jeg finner en spesiell glede i å få kort fra mennesker jeg omtrent ikke kjenner. Kanskje rart, men i våre dager så er det ikke uvanlig å møte andre over netter. Skape et sosialt bånd. Vanskelig å forklare hvis du ikke er like følsom og fascinert over denne type ting, men det er veldig betryggende på mange måter å få slike kort. Det forsterker det forholdet som er der. Det er ikke bare en tilfeldig chatte-venn som man prater med en gang i blant, men personen er oppriktig og genuin.
Jeg fikk et kort fra "Blue Sea Traveller", bekjent fra DeviantArt. Hun reiser med skip over hele Europa og spurte om noen ville ha kort fra en av hennes reiser. En gang fikk jeg et kort fra Helsinki! Det var skikkelig moro. I sommer når jeg var i Danmark sendte jeg kort tilbake.
Jeg får samme glede av å sende kort som å gi julegaver. En god følelse.

Jeg startet å skrive uten å ha en konkret slutt, men jeg kan ikke si mer enn at jeg anbefaler virkelig postkort!
Gleden av å bla gjennom kortene man har fått, se på stemplingen og bildene. Det er bare moro!
Og det koster ekstremt lite med tanke på hvor langt de kortene har reist!
Enten kortet er fra Danmark, Kina, Finland, Ukraina eller Irland... fra hvor som helst!
Det er trivelig og så enkelt.

Så ja, det var det jeg ville si i denne stund.

God Jul alle sammen.

onsdag 17. desember 2008

iPod - min tapre følgesvenn


Jeg har bare eid et Apple-produkt, iPoden du ser her til venstre.
Tre lange år har gått siden jeg kjøpe denne, vinteren 2005.
Det er en 30GB video iPod, i sin tid kostet den 2700 kr. Hittil så har det vært det meste jeg har betalt for noe digitalt, uten om datamaskiner da selvsagt.
Den har opplevd mye gjennom sin tid. Vann, harde gulv og norsk vinter. Den har overlevd fire nærdødenopplevelser.
Jeg har hatt to Sony Ericcsson mobiler samtidig som denne. iPoden har levd lengre enn de. Denne iPoden har vært den mest pålitelige dingsen jeg noensinne har hatt. Som sagt, kun fire ganger har den klikka og hver gang har den kommer tilbake triumferende.

Apple-produkter er generelt dyre, og kun fordi det har blitt merkevare. Jeg kan ikke si noe om kvaliteten på de andre, men en ting kan Apple lage, nemlig iPoder.
Tenker du på å få en mp3-spiller så anbefaler jeg sterkt en iPod. For med en iPod får du mer enn bare en musikk spiller, det er en multimedia device. Podcast, filme og bilde funksjonene fungerer uten krøll. Menyene er lette og selve kontrollhjulet er så lett å bruke.
Eneste minus jeg har er batterilevetiden, når du får den så varer batteri ganske lenge. Men med tiden så har min lille iPod blitt slapp. Med min vanlige bruk så har jeg omtrent 4-5 timer musikk og kanskje 1 time med film.

Men som nevnt, min iPod har opplevd mye. Den lever fortsatt. Heldigvis.
Min iPod har hele min musikk samling. 27 GB med musikk og podcaster. Uansett hvor jeg går så har jeg alltid min underholdning med meg.

Eneste grunn til at jeg vurderer sterkt å kjøpe en iPhone/iPod touch er fordi det er en iPod med internett. Tenk deg, all din underholdning der og da. Streame filmer, musikk eller podcaste eller laste de ned! Det er fremtiden innen personlige håndholdte medier. Alt i ett.

Dette innlegget er for å hedre min iPod og fortelle de der ute som måtte tvile på iPodens kvaliteter.

tirsdag 16. desember 2008

Fortapt i Vinteren

Da har endelig vinteren kommet for å bli.
Snøen, isen og gode gamle slafsen blir hverdagens små hinder. Men vi nordmenn er vant med sånt, så det blir nok jul i år også.
Tilfeldigheter er snåle greier. Er ikke hver dag man ser en film som passer perfekt til den tilstanden man finner seg i. Følelsemessig. Jeg sikter til filmen med Bill Murray, Lost in Translation. Den handler om to ensomme personer som deler samme skjebne av å være fortapt i et fremmedland de ikke har lyst til å være. Men akkurat den situasjonen skaper et bånd mellom om de som ikke hadde vært mulig på en annen måte.
Anbefaler den sterkt!
Terningkast er for gamblere, så jeg gir heller filmen min offisielle anbefaling. Bedre blir det ikke :)
-----------------------------
Har ikke lagt ut nye bilder på en stund, men i dag har jeg delt de opp i mapper!
Mine bilder!
-----------------------------
Så ja, det er vinter. Hva er det å gjøre?
Jeg har lenge ønsket å srkive noen korte historier, burde jeg? Og isåfall, publisere dem her?